Torggata

Torggata er sentrums viktigste nord-sør-akse i gatestrukturen. Gaten er bred og bygningsmassen spiller på lag med topografien og landskapet i begge ender. I sørenden av gata har vi Storevatnet og den flotte, gamle delen av sykehusbygget. I nord har vi Haffen, Svanhild og Slakteriet som kulisser mot et bakteppe av fjord, øyer og fjell. Dette er fondmotiver av ypperste klasse i hver ende av Torggata. De bidrar til å dra omgivelsene rett inn i sentrumskjernen og på et øyeblikk skaper dette et inntrykk av byens historie og beliggenhet.

Har du vært i Torggata (Oslo) eller på Torgallmenningen (Bergen) i det siste? Torggata i Florø deler flere av de samme funksjonene som disse gatene, bare i mindre skala. De binder bydeler sammen, strekker seg over flere kvartaler og har elementer av torg og gate i seg.

Sentrums hovedgater: Hans Blomgate, Markegata og Strandgata går alle på tvers (øst-vest) av Torggata og skaper mange interaksjoner i løpet av en dag, uke, måned og et år. Disse bevegelsene må utnyttes bedre!

I dag er Torggata lite interessant og lite brukt. Det er få funksjoner som tilrekker folk. En av grunnene til det er at flere parkeringsplasser og biler tar opp mye areal, særlig i den østlige delen av gata hvor det faktisk er sol store deler av dagen og året. En annen grunn er at den fasaden hvor det faktisk er sol store deler av dagen ikke tilbyr noe som helst til gata fordi fokuset er rettet innover i byggene. Fasadene og parkeringsplassene danner her et naturlig samspill av negative synergier som fører til at det ikke er bybevegelser på østsia av Torggata. Vestsia av gata har derimot mer å tilby, men ikke no særlig sol.

 

Scenario: Innen fem år er Torggata i Florø sentrum blitt en sosial møteplass og et attraktivt byrom for innbyggerne og besøkende.
Med enkle grep kan Torggata bli en god akse på tvers av sentrums lengderetning (øst-vest). La oss starte med området mellom Haffen og Markegata.

Grep 1: Fjerne parkeringsplassene i gata og erstatt de et annet sted. Slik frigjør man ca. 6 x 40 meter (eller ca. 250m2) med solfylt og attraktivt areal til helt andre ting enn lagringsplass for plastikk og metall.

Grep 2: Flytt inngangen til hotellet fra Markegata til Torggata slik som planlagt (burde vært gjort for lenge siden).

Grep 3: Nye funksjoner i Sparebankbygget og utadrettede virksomheter på gateplan.

Grep 4: Flytt Torget opp i Torggata og gjør gata om til torg, hvor biler fortsatt kan kjøre og mennesker sitte og gå. Torget fungerer ikke som torg, så hvorfor ikke bruke det til noe annet?

Grep 5: Bruk midlertidighet i flere ledd, på gateplan og i lokalene rundt Torggata. Gjennom midlertidig bruk kan vi prøve oss frem og se hva som fungerer av og til og/eller permanent.

Byrom og bybevegelser

Hva gjør sentrum attraktivt? Blant annet byrom og miljøer der vi kan møtes i fritiden, men også miljøer der vi kan handle, jobbe og drive eller starte bedrifter og virksomheter. De gode byene skaper møtesteder og tenker sambruk for og mellom ulike mennesker. En god by er et attraktivt sted å etablere seg, for både innbyggere og næringsliv.

Byrommene er hovedsakelig for mennesker, men de preges ofte av tilrettelegging for biler. I Strandgata og sidegatene ser vi tydelige spor av at massebilismen ikke har fungert som en god byutvikler. Byrom skapes av og i mellomrommene mellom byggene, men hvem skaper byliv? Mennesker og våre bevegelser i byen. Paradoksalt nok kommer det mange mennesker ut av de parkerte bilene, men start- og sluttpunktet for de menneskelige bybevegelsene er ofte bilen og den tar mye plass i byen.

Alle må inkluderes i prosessen med å utvikle sentrum, fordi det er mangfoldet som gjør et sentrum levende. Jane Jacobs sa en gang: «Cities have the capability of providing something for everybody, only because, and only when, they are created by everybody». Jan Gehl har sagt: «Nothing in the world is more simple and more cheap than making cities that provide better for people». Så hvorfor er Florø sentrum blitt et mindre levelig sted? Tidligere var vi færre innbyggere her, men det var for eksempel flere ute- og spisesteder. Altså mer å gjøre i byen og på gateplan.

Det finnes ikke et enkelt svar på hvorfor det er blitt slik, fordi en by er alltid i endring og det er mange årsaker og virkninger som sammen skaper positive eller negative synergier. Det handler blant annet om politikk, næringsliv, eiendomspriser, en eldre befolkning, tilhørighet/stolthet, historien og drømmer for fremtiden. Florø er forskjellige ting for forskjellige personer og alt man vil – og ikke vil – ha varier.

Hvordan bruker du byrommene i Florø og hva trekker deg til sentrum? Hvilken historie ønsker du at Florø skal fortelle? Har du en ide om hva som skal til for å skape et mer levelig sentrum og meningsfulle byrom? Alle har tanker om hvordan ting burde vært eller kan bli. Gå inn på MittFlorø (http://www.sentrumsplanen.no/improve-my-city/) og del DIN ide om hva som kan og bør gjøres for å «make Florø great again»!

 

Sentrums luneste byrom?

 

Parkering

Parkering i denne byen er et artig tema. Det er klart man trenger masse parkering i byen hvor flertallet av bilene er av typen pickup, stasjonsvogn, SUV og lignende større biler. Parkering er en grunnleggende menneskerettighet. Har man bil skal man ha fulle rettigheter og bestemme selv hvor og når man vil parkere.

Jeg har nylig kjøpt meg en svær stasjonsvogn. Endelig kan jeg boltre meg på plassene som er avsatt til meg og bilen min. Arealer jeg betaler for og som er mitt. Endelig kan jeg la bilen gå på tomgang mens jeg går inn i nærbutikken og handler den ene posen som bare ble halvfull av masse emballasje og litt mat jeg kan spise. Etter noen minutter inne i varmen kan jeg endelig sette meg i den nydelige varme bilen, skru opp volumet og dundre forbi de idiotene som går og sykler rundt på de trange og stusselige fortauene sine. Er det ikke kaldt der ute? Blir du ikke sliten av å bevege deg? Blir du ikke våt i regnet? Rare folk. Har de ikke skjønt hvor digg det er å ha bil?

Det beste og mest innbydende byrommet i Florø er plassen foran Lidl-bygget (man kjenner det igjen på den elegante og unike arkitekturen). Det er ikke en kjeft der noen gang og jeg kan kjøre rundt i ring, jeg kan parkere på skrått, kjøre litt til, stoppe opp, aldri skru av motoren og kjøre litt til. Nydelig! Det er som å være på en god fest, jeg har ikke lyst til å dra og det eneste jeg vil er å være der til sola står opp.

Slik vann finner minste motstands veg og blir styrt av tyngdekraften og slik byens løse fugler vet hvor det er varmt å oppholde seg om vinteren vet bilene hvor nærmeste plass til inngangspartiene er. Det er akkurat som om de følger en fysisk lov eller har en egen hjerne som overstyrer føreren. Vent. Hvem er føreren?

Fra spøk til revolver. Det finnes mer en nok parkeringsplasser i denne byen og det eksisterer ikke kø. Det betyr ikke at det ikke er knyttet utfordringer til temaet. Det er et helt nødvendig og sentralt stikkord når vi snakker om by- og sentrumsutvikling. I sentrumsplanen er det et mål om å redusere bilbruken i sentrum. Det er forståelig når ÅDT’en i Markegata tidvis er like høy som antallet innbyggere i Florø(!). Det mest åpenbare virkemiddelet for å nå målet er å legge restriksjoner på dagens parkering. Populært? Neppe. Nødvendig?

Hvorfor bry seg?

Hvorfor bry seg om sentrumsutviklingen? Vel, det er det for så vidt flere svar på, men det er byens innbyggere som skaper friksjon og bevegelser som igjen skaper sommerfugleffekten. En by er akkurat så spennende eller daff som summen av sine innbyggere. Man kan selvfølgelig snakke om byens historie, eller fysiske og naturlige forutsetninger, som har skapt Florø sitt unike uttrykk, men trær og fjell er bare det de er. Menneskene som omgir dem er skaperne av næringsliv, forandringer, omstilling, stillstand, kultur, diskusjoner, konstruksjoner og så videre, lista er lang.

Florø er uten tvil et vakkert sted å være og bo. Vi har nesten uendelige muligheter for aktivitet utenfor utgangsdøra, men byen har sine utfordringer like fullt. Vi kan ikke møte byens utfordringer med den samme mentaliteten som skapte utfordringene i utgangspunktet. Da tenker jeg ikke hovedsakelig på det evige regnet som har lagt sin kjærlighet på oss i det siste, men litt det også. Det bidrar ikke til bybevegelser.

Det er du som bor og/eller er oppvokst her som sitter på en stor andel av nøklene til byens videre utvikling. Du vet best hva de lokale probleme er og du sitter også på løsningen. Nå får du en reell mulighet til å påvirke lokalsamfunnet ved å bli tatt med i politiske og økonomiske beslutningsprosesser.

Er det en god idé å legge segldukstak over Strandgata? Må vi gjøre noe med Markegata? Hvordan skal vi bruke torget? Trenger vi fortau når alle uansett skal kjøres til døra? Hva skal vi ta godt vare på og hvor bør vi bygge?

Hva brenner du for? Jeg brenner for å skape bybevegelser i mitt Florø!

Veivalg i sentrum

Jeg har nylig kommet tilbake fra en seiltur over Atlanterhavet og det ble mye tid til å tenke. Turen gikk ikke helt som planlagt eller forventet, men jeg er glad det ble bestemt tidlig at vi skulle seile fra Kapp Verde til St. Lucia, det gjorde det utrolig enkelt å gjennomføre og planlegge turen. Vi lurte ofte på om vi skulle seile lenger nord eller sør for å få mer vind, men vi holdt oss som regel til kursen.

I statens vegvesen sitt forprosjekt for Markegata/Riksveg 5 skisseres det tre ulike alternativer for utbedring av trafikkåren som går tvers igjennom byen og frem til Fugleskjærskaia. Alternativ 1 innebærer å bruke eksisterende trase med en rundkjøring der Skudalskrysset  ligger i dag. Alternativ 2 og 3 innebærer at Riksveg 5 fra samfunnshuset og østover går rett gjennom Markegata og frem til Evja,  T-kryss og rundkjøring på Evja er forskjellen. Alternativ 1 vil i liten grad løse noen ting trafikalt og være lite arealeffektivt. Alternativ 2 og 3 vil løse trafikale hensyn, gi større muligheter for sentrumsutviklingen og berøre naboer og grunneiere langs Markegata øst i større grad enn i alternativ 1.

Det nevnte forprosjektet gir en pekepinn på hva en eventuell utbedring av vegen vil bety for byen, men det går ikke ned på detaljnivå. Når det gjelder utforming og mulige løsninger er det fortsatt mye som er åpent før det eventuelt bevilges penger til dette prosjektet i Nasjonal Transportplan (NTP) og man setter i gang med en reguleringsplan.

Flere tenker nok at dette kun vil ødelegge for de naboene som blir berørt og eventuelt må avstå grunn, samtidig som ny veg bare gjør det enklere for bilen å komme frem. Skal vi bruke energi på det når et av målene i sentrumsplanen er å øke andelen gående og syklende og minske bilbruken? Prinsippene fra forprosjektet vil være førende, et av premissene som ligger til grunn er at det skal bli tryggere og bedre å være myk trafikant på strekningen Evja – Fugleskjærskaia.

Uansett alternativ mener jeg det er et godt tiltak for å ruste opp hele Markegata. Med tanke på blant annet mer logisk plasserte fotgjengerfelt, gateløp, byens struktur og trafikksikkerheten for myke trafikanter er det mye som burde gjøres. Jeg har bare vært her i ca. et halvt år og krysser Markegata flere ganger daglig. Jeg er ute av tellingen på hvor mange ganger jeg har stoppet for å la biler trygt passere over fotgjengerfeltene mens jeg står å ser de bare gli forbi. Til bilistenes forsvar er det delvis ikke deres feil.

Enten man går for ingen utbedring, eller en av de tre alternativene, er det viktig at det blir bestemt i sentrumsplanen som nå er under arbeid. Usikkerhet rundt et så sentralt prosjekt sår tvil eller skaper forsinkelser rundt andre prosjekter som er sentrale for å videreutvikle sentrum i retning av en bedre og mer funksjonell og universell utformet by. Veivalg er stikkordet.

Sats lokalt – tenk globalt

Hva er spesielt med Florø? Kontakten med sjøen og den tydelige kvartalsstrukturen. Hva er det som får Florøværingene til å føle seg stolte og som en del av byen?  Jeg er ærlig talt ikke sikker, jeg ser skyggen av svaret men jeg trenger mer tid og hjelp til å finne ut av det. Svaret er kompleks og for å finne ut av det må vi også spørre oss selv hva slags by vi ønsker.

Tusenvis av norske småbyer ønsker seg vekst og såkalt bærekraftig utvikling, men har vidt ulike forutsetninger for å lykkes. Ofte gjenspeiles dette i mål og visjoner som står nedfelt i kommuneplaner, sentrumsplaner, bystrategier og lignende offentlige dokumenter. Jeg har ikke lest alle slike dokumenter i Norge, men jeg har lest en del og følelsen man sitter igjen med er at man har lest det før. Det er kanskje grunnen til at så mange norske byer er bygget opp rundt de samme hovedfunksjonene og dermed gjør seg komplett uinteressante og grå. Bæ.

Utviklingen kommer ikke av seg selv. Vi skal være sterke på natur, fjord, skog og fjell midt i byen. Det gir unike herlighetsverdier. Vi skal samle, understøtte og være gode på detaljhandel. Det gir liv i byen. Vi skal ha fokus på barn og kvinner, de gir etterlengtet liv til byen. Vi skal ha et sentrum med byliv og opplevelser. Vi skal være sterke på attraktive boliger og ha ambisiøse krav til arkitekturen. Vi skal skape en tett og konsentrert by med opplevelser og godt designede byrom. Midlertidige byrom skaper opplevelser og aktivitet og vi har flere gamle bygninger og tomme lokaler som kunne trengt litt aktivitet og liv – både i og utenfor – mens vi venter på at de får ny bruk og funksjon. Vi videreutvikler våre styrker og investerer strategisk for å skape merverdi. Forhåpentligvis vil det tiltrekke ytterligere investeringer. Fokuset må være å skape kvalitet i alle ledd og ha dialog med ulike parter slik at vi kan ha en sunn vekst.[1]

For at Florø sentrum skal være et sted man vil være, et sted man vil møtes og et sentrum med god tilgjengelighet må kommunen ta en mer aktiv rolle på flere områder. Det er ikke greit at sentrum skal utvikle seg stykkevis og delt, og i noen områder ikke i det hele tatt. Det er skjødesløst misbruk av en stolt by som blir kostbart i det lange løp. Sats lokalt og tenk globalt!

Vi skal se byen som en helhet mens vi arbeider med byens finurlige detaljer som danner byens DNA og identitet. Nå som solen endelig snur og et nytt år nærmer seg ønsker jeg meg at vi satser lokalt, bygger videre på byens styrker og tenker globalt.

Hva er ditt ønske for Florø i det nye året? Tenk litt på det. Over nyttår kommer tjenesten MittFlorø her på siden og der kan du legge inn din(e) geniale ide(er) og diskutere den med meg og mange andre.

God jul og godt nyttår!

[1] Avsnitt inspirert av Henrik Stjernholm sitt innlegg på sentrumskonferanse+workshop 9.11.2016.

Langsiktig planlegging og målrettet fokus

Langsiktig planlegging og målrettet fokus er kjennetegn på de kommunene som har vunnet statens bymiljøpris de siste 14 årene. Disse kommunene har ikke brukt typiske moteord som overordnet visjon eller mål, men hatt konkrete og enkle mål som førte til konkret handling. Eksempler på moteord er: bærekraftig utvikling, grønt, miljømessig, attraktivt, pulserende, kunnskapsbasert næringsliv, smarte byer og lignende.

Hva er en smart by eller kunnskapsbasert næringsliv? Er en smart by en som gjør som sauen og følger de andre i sin søken etter grønt gress (eks. kulturhusboomen) eller er en smart by en som gjør mer som gjeteren? Eller hva med kunnskapsbasert næringsliv, hva slags arbeid eller næring krever ikke kunnskap? Poenget er ikke å gå inn i en dypere analyse av disse spørsmålene. Poenget er å poengtere at disse ordene egentlig ikke betyr noen ting.

Kongsvinger kommune vant i 2009 bymiljøprisen for prosjektet «Aktiv bruk av kulturarv i byutvikling». Årdal kommune vant i 2004 med prosjektet «Aktivt bysentrum for alle». Asker kommune vant i 2007 med «Uten handel dør sentrum». Ringebu kommune vant i 2011 for sitt prosjekt «Uterom og møteplasser». Til opplysning har både Årdal og Ringebu kommuner et folketall på pluss minus 5000. [1]

Under sentrumskonferansen og workshopen vi hadde 9. november var det noen som mente at Florø var en for liten by til å få til noe stort. Det nekter jeg å tro! Hvis Årdal og Ringebu greier å vinne statens bymiljøpris for sin innsats og gode satsing, med rundt halvparten av innbyggertallet i Florø, hvorfor skulle ikke Florø greie det dobbelt så bra?

Vi må ha en visjon, tenke langsiktig, skape positive synergier, satse bredt, drømme stort, aktivisere byrommene og ikke la oss distrahere. Som en vis dame i Florø sa: «vi blir tidsnok dratt ned på jorda igjen».

 

[1]Statens bymiljøpris, https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_bymilj%C3%B8pris

BID

I NIBR-rapporten om Florø[1] sies det at eiendomsstrukturen er en barriere mot en helhetlig utvikling i sentrum og at det er et behov for å forene ulike interesser og ressurser. Forfatterne av rapporten skriver videre at interne ulikheter og konfliktlinjer må tones ned og foreslår at det etableres et Bystrategisk samarbeidsforum som også kan fungere som et omdømmeforum. Jeg foreslår at vi kjører i gang med noe så konkret som BID, eller i det minste starter dialogen rundt det som modell for en helhetlig sentrumsutvikling.

«I diskusjonen om utvikling av handelsstrøk refereres det ofte til begrepet BID eller Business Improvement District. Det er en modell hvor bedrifter innenfor et definert område betaler en ekstra avgift eller skatt som brukes til å finansiere ulike prosjekter. Ofte er bakgrunnen at man ønsker å gjøre større investeringer i for eksempel offentlige arealer som parker og gater enn det offentlige har anledning til.

BID har sin opprinnelse i USA og Canada, og er nå utbredt internasjonalt. Når man vedtar et BID, ved en avstemming, vil alle bedriftene innenfor området måtte betale den ekstra avgiften.»[2]

«Målet er å sikre et formalisert samarbeid med bred deltagelse fra alle næringsdrivende i sentrum – for på den måten bidra til tiltak og løsninger som kan vitalisere sentrum på en måte som er bedre enn hva hver enkelt kan få til alene.

God sentrumsutvikling vil styrke sentrums økonomiske bærekraft, og bidra til å vitalisere sentrum til glede for byens borgere og tilreisende, handelsstanden og andre næringsdrivende.»[3]

Videre i dette dokumentet fra Norsk Sentrumsutvikling kan man lese at sentrale kjennetegn ved BID-ordningen er at det er styrt av næringslivet, det er en demokratisk prosess hvor gård- og grunneiere er involvert, at det er forpliktende for alle som inngår i ordningen og at man gjerne har en plan med gyldighet i minst fem år. I BID-områder har det bidratt til økte inntekter for næringslivet, flere ansatte innen næringsområdet, økte eiendomsverdier, større engasjement og medvirkning fra offentlige myndigheter, folkevalgte og publikum og økt eierskap og ansvar i fellesområder.

Sentrumsutvikling handler i stor grad om å skape merverdi. Merverdi for gård- og grunneiere, brukere og lokalsamfunnet. Det skapes gjennom forutsigbarhet for utviklere og administrasjon. BID kan være et utmerket verktøy der hver m2 i sentrum er like viktig, involverte eiendommer takseres og merverdi fordeles etter disponert areal. En forutsetning er at kommunen er pådriver og bidrar.

Det høres vel greit ut, skal vi kjøre i gang da?

 

[1] Guri M. Vestby og Ragnhild Skogheim, Florø i fokus – sosiokulturell stedsanalyse for byutvikling og profilering (Oslo: NIBR, 2010), 10-11.

[2] Eriksen Skajaa Arkitekter, Levende lokaler – En kunnskapsrapport om hvordan bruk av tomme lokaler kan skape liv i sentrum (Oslo: Norsk Design- og Arkitektursenter (DOGA)), 129.

[3] Norsk Sentrumsutvikling, BID i sentrum, hentet 04.11.2016 fra  http://www.norsk-sentrumsutvikling.no/BID.aspx.

Bærekraftig by eller en nasjonal tragedie?

Florø slik det fremstår i dag er et resultat av sosiale, samfunnsmessige og fysiske utviklingsprosesser. De ulike veivalgene som har blitt tatt tidligere har ført byen dit den er i dag. De fleste ønsker en form for utvikling. De store spørsmålene handler om hvilke kvaliteter som bør bevares, gjenoppdages, videreutvikles og styrkes for å skape sosial og økonomisk merverdi.

Handel er særdeles viktig for et bysentrum. «Det er næring som skaper en god by. Det er næring som skaper verdiene vi lever av, gir mennesker jobb, trygghet, fellesskap og frihet til å realisere seg selv.»[1]. Byen er hovedarenaen for næringsutvikling enten det er snakk om gründere, små og mellomstore bedrifter eller store kjeder.

Florø er heldig sammenlignet med andre byer og tettsteder hvor kjøpesenteret gjerne ligger en 10 minutters kjøretur utenfor sentrum. Men det betyr ikke at kjøpesenteret ikke skaper utfordringer for den øvrige handelen i sentrum. Dette er en spennende utfordring og kan snus til noe positivt. Den handelen som i tillegg til å brukes også sees og oppleves, lever i et gjensidig avhengighetsforhold til all annen næring i byen.

Nøkkelkvalitetene til sentrum ligger hovedsakelig i den blå og grønne infrastrukturen og ikke i den grå. Det er det som ga meg ståpels og den virkelige positive opplevelsen første gang jeg kom hit med båten (når jeg tenker meg om kan det være fordi jeg er østlending). Selv om Flora kommune i sin helhet er et vakkert sted deler Florø et og annet med mange andre:

«norske småbyer, tettsteder og kommunesentra. De domineres av store asfaltbelter med frittliggende kasser som rommer kjøpesentra, rådhus – og – for uheldige som bor der, en og annen leilighet. Dette suppleres ofte av en tungt belastet trafikkåre dundrende gjennom det hele.»[2]

Florø har absolutt ingenting å tjene (på lang sikt) på andre småbyer, tettsteder og kommuners selvoppfyllende mål om tomtevis, bilbasert og grå duploutbygging hverken i eller utenfor bykjernen. For å unngå det, hva bør målsetningen eller visjonen være? Som en start kan det være lurt å tenke mer konkret rundt hva det vil si å være en aktivitets- og kulturby, men først og fremst en hamne- og skjergardsby (mål fra sentrumsplanen) som byens iboende styrke og identitet ligger i.

Det er lett å framsnakke sitt eget prosjekt og glemme de andre. Samhandling og ansvarsfordeling er nødvendig for å bringe ideene til handling. Det å ha noen veldefinerte felles mål i dialogen mellom aktørene er avgjørende når sentrums livsvilkår stadig endres. Ingen byrom er eierløse.

 

[1] Nicolai Strøm-Olsen og Ståle Økland, Bykamp (Oslo: Frekk Forlag, 2014), 12.

[2] Daniel Johansen, «Norske tettsteder – en nasjonal tragedie.», NRK, 10.08.2016, https://www.nrk.no/trondelag/norske-tettsteder-_-en-nasjonal-tragedie-1.13078176

Sentrumskonferansen 9. november

Jeg vil takke alle de rundt 60 fremmøtte på gårsdagens sentrumskonferanse og påfølgende workshop for en god kveld! Jeg kan ikke snakke for alle, men selv hadde jeg en strålende kveld med faglig påfyll og gode samtaler rundt bordet under workshopen. Det var spesielt hyggelig å se at det var opptil flere uten grått hår som er interessert i sentrumsutviklingen!

Vi fikk høre innlegg fra undertegnede, Catherine Secher, Henrik Stjernholm og Arne Sælen. Til sammen gikk vi gjennom alt fra det overordnede og byråkratiske til den minste stein i gata. Alt viktig og relevant for en god sentrumsutvikling. Høydepunktene var selvfølgelig Henrik og Arne som sammen har mange års erfaring med nettopp dette og hvordan man får ideer og gode forslag fra tegnebrettet til å bli virkelige prosjekter. Blant annet har begge to vært involver i flere prosjekter sammen i Vejle kommune, i Danmark.

 

Jeg fikk inntrykk av at mange var oppriktig og ærlig opptatt av de store spørsmålene som angår bruk av byen på menneskenes premisser, bilens rolle, de myke trafikantene, gateparkering og parkeringshus, detaljhandelen, aktivisering av byrom, sykkel, Strandgata og bevaring av byens identitet og kvaliteter, for å nevne noe. Det var godt å se og høre, det lover bra for den videre prosessen.

Dette var det første offentlige arrangementet av denne sorten og det vil bli minst et til. I mellomtiden oppfordrer jeg alle til å bruke denne siden og facebooksiden til å komme med innspill og forslag. Som jeg nevnte i går kommer det også en fantastisk digital kartløsning hvor du kan bevege deg i kartet og legge inn forslag til akkurat hvor du ønsker at noe skal skje og hvordan det bør gjøres. Litt som vi gjorde på workshopen i går bare digitalt og åpent slik at alle kan delta og se hva som rører seg. Dessverre er ikke tjenesten helt klar enda, men den kommer med et brak rundt jul og det blir jæ… bra!