Innlegg

Torggata

Torggata er sentrums viktigste nord-sør-akse i gatestrukturen. Gaten er bred og bygningsmassen spiller på lag med topografien og landskapet i begge ender. I sørenden av gata har vi Storevatnet og den flotte, gamle delen av sykehusbygget. I nord har vi Haffen, Svanhild og Slakteriet som kulisser mot et bakteppe av fjord, øyer og fjell. Dette er fondmotiver av ypperste klasse i hver ende av Torggata. De bidrar til å dra omgivelsene rett inn i sentrumskjernen og på et øyeblikk skaper dette et inntrykk av byens historie og beliggenhet.

Har du vært i Torggata (Oslo) eller på Torgallmenningen (Bergen) i det siste? Torggata i Florø deler flere av de samme funksjonene som disse gatene, bare i mindre skala. De binder bydeler sammen, strekker seg over flere kvartaler og har elementer av torg og gate i seg.

Sentrums hovedgater: Hans Blomgate, Markegata og Strandgata går alle på tvers (øst-vest) av Torggata og skaper mange interaksjoner i løpet av en dag, uke, måned og et år. Disse bevegelsene må utnyttes bedre!

I dag er Torggata lite interessant og lite brukt. Det er få funksjoner som tilrekker folk. En av grunnene til det er at flere parkeringsplasser og biler tar opp mye areal, særlig i den østlige delen av gata hvor det faktisk er sol store deler av dagen og året. En annen grunn er at den fasaden hvor det faktisk er sol store deler av dagen ikke tilbyr noe som helst til gata fordi fokuset er rettet innover i byggene. Fasadene og parkeringsplassene danner her et naturlig samspill av negative synergier som fører til at det ikke er bybevegelser på østsia av Torggata. Vestsia av gata har derimot mer å tilby, men ikke no særlig sol.

 

Scenario: Innen fem år er Torggata i Florø sentrum blitt en sosial møteplass og et attraktivt byrom for innbyggerne og besøkende.
Med enkle grep kan Torggata bli en god akse på tvers av sentrums lengderetning (øst-vest). La oss starte med området mellom Haffen og Markegata.

Grep 1: Fjerne parkeringsplassene i gata og erstatt de et annet sted. Slik frigjør man ca. 6 x 40 meter (eller ca. 250m2) med solfylt og attraktivt areal til helt andre ting enn lagringsplass for plastikk og metall.

Grep 2: Flytt inngangen til hotellet fra Markegata til Torggata slik som planlagt (burde vært gjort for lenge siden).

Grep 3: Nye funksjoner i Sparebankbygget og utadrettede virksomheter på gateplan.

Grep 4: Flytt Torget opp i Torggata og gjør gata om til torg, hvor biler fortsatt kan kjøre og mennesker sitte og gå. Torget fungerer ikke som torg, så hvorfor ikke bruke det til noe annet?

Grep 5: Bruk midlertidighet i flere ledd, på gateplan og i lokalene rundt Torggata. Gjennom midlertidig bruk kan vi prøve oss frem og se hva som fungerer av og til og/eller permanent.

Byrom og bybevegelser

Hva gjør sentrum attraktivt? Blant annet byrom og miljøer der vi kan møtes i fritiden, men også miljøer der vi kan handle, jobbe og drive eller starte bedrifter og virksomheter. De gode byene skaper møtesteder og tenker sambruk for og mellom ulike mennesker. En god by er et attraktivt sted å etablere seg, for både innbyggere og næringsliv.

Byrommene er hovedsakelig for mennesker, men de preges ofte av tilrettelegging for biler. I Strandgata og sidegatene ser vi tydelige spor av at massebilismen ikke har fungert som en god byutvikler. Byrom skapes av og i mellomrommene mellom byggene, men hvem skaper byliv? Mennesker og våre bevegelser i byen. Paradoksalt nok kommer det mange mennesker ut av de parkerte bilene, men start- og sluttpunktet for de menneskelige bybevegelsene er ofte bilen og den tar mye plass i byen.

Alle må inkluderes i prosessen med å utvikle sentrum, fordi det er mangfoldet som gjør et sentrum levende. Jane Jacobs sa en gang: «Cities have the capability of providing something for everybody, only because, and only when, they are created by everybody». Jan Gehl har sagt: «Nothing in the world is more simple and more cheap than making cities that provide better for people». Så hvorfor er Florø sentrum blitt et mindre levelig sted? Tidligere var vi færre innbyggere her, men det var for eksempel flere ute- og spisesteder. Altså mer å gjøre i byen og på gateplan.

Det finnes ikke et enkelt svar på hvorfor det er blitt slik, fordi en by er alltid i endring og det er mange årsaker og virkninger som sammen skaper positive eller negative synergier. Det handler blant annet om politikk, næringsliv, eiendomspriser, en eldre befolkning, tilhørighet/stolthet, historien og drømmer for fremtiden. Florø er forskjellige ting for forskjellige personer og alt man vil – og ikke vil – ha varier.

Hvordan bruker du byrommene i Florø og hva trekker deg til sentrum? Hvilken historie ønsker du at Florø skal fortelle? Har du en ide om hva som skal til for å skape et mer levelig sentrum og meningsfulle byrom? Alle har tanker om hvordan ting burde vært eller kan bli. Gå inn på MittFlorø (http://www.sentrumsplanen.no/improve-my-city/) og del DIN ide om hva som kan og bør gjøres for å «make Florø great again»!

 

Sentrums luneste byrom?

 

Prosjekt